Bildet av Brages hode på skilpadda dukket opp igjen. Med blåveis og blod som dryppet fra munnen. Hevn, ja, men det bildet var helt sykt. Var det normalt med sånne tanker?
Illustrasjoner
Nikko leste boka og fikk masse bilder i hodet. Han tegner på en iPad med tegne-appen Procreate. Under ser du hvordan tegningene ble til sammen med noen utdrag fra boka som Nikko kanskje ble inspirert av.
Han forlater Melkeveien, farer videre fra galakse til galakse. Fortere. Lengre. Finnes det en ende? Hva er utenfor?
Plutselig smeller det. Stjerner og planeter raser mot ham. Universet krymper! Lyset og varmen slår mot ham. Nå dør han. Alle dør. Alt blir borte.
Han gir full gass, styrer rett inn i kaoset og skriker.
Rektor snudde seg mot Bernhard.
– Da var det oss, da, sa han.Sigurd lente seg tilbake i stolen. Bernhard elsket krøllene sine. Brukte lang tid foran speilet, han også.
– Eh, sa Bernhard.
– Kom igjen ‘a, sa Brage.
– Tror du robotene blir smartere enn oss?
– Mye smartere, sa farfar.
– Tror du de alltid vil være maskiner uten følelser? Eller kan de bli mer som oss?
– Som klasse har vi tatt et steg i feil retning. Dere har oppført dere som apekatter, som primitive dyr.
Kanskje det, tenkte Sigurd. Men å, så deilig det var. Brage og Bernhard stirret fortsatt ned i pultene sine. Endelig hadde de fått som fortjent.
– Hva er forskjellen på oss og den Teslaen der nede? spurte han.
– Er det en gåte?
– Nei, seriøst, sa Sigurd. – Hva er egentlig forskjellen på oss og en robot? Vi lager roboter av stjernestøv, og vi er laget av det samme stjernestøvet.
– Demoner? spurte Sigurd.
– En demon er en ond ånd. Uuuæææ! sa farfar med grufull stemme.
– Jeg visste ikke at du trodde på spøkelser, sa Sigurd og smilte forsiktig.
– Jo, tankespøkelset, det tror jeg på, sa farfar. – Det spøkelset har jeg sett mange ganger.