Sigurd og det store smellet — utdrag

Tilbake til Bøkene

Torden, laget til Sigurd, har en mann utvist og har akkurat utlignet til 2-2.

Avspark. Rosenenga gikk rett i angrep med hele laget. Sigurd så på dommeren. Dommeren så på klokka. Blås av, da! 2–2 var dritbra med en mann mindre.

Venstrebacken til Rosenenga slo en tversoverpasning. Sigurd kastet seg fram for å bryte. Tunge bein. For sein. Høyrevingen til Rosenenga stormet fram med åpen vei mot mål. Sigurd tok opp jakten, nærmet seg for hvert steg. Rett før skuddet kom, kastet han seg inn i taklingen. Det brant i låret mot det tørre kunstgresset. Traff han ballen? Rosenenga ropte på straffe. Sigurd ble liggende et øyeblikk. Han så opp på dommeren. Ingen fløyte, ballen var i spill. Han spratt opp, fikk kontroll på ballen og løftet blikket. Hele Rosenenga var inne på Tordens banehalvdel.

– Slå i bakrommet, ropte Sigurd til Daram idet han spilte pasningen.
Han la på sprang og fikk ballen tilbake på midtstreken. Han stormet mot mål. Da han nærmet seg 16-meteren, så han Elep komme løpende inn i feltet. Han la inn. Elep stupte fram og headet. I mål! Nei! I stanga!

Returen spratt mot Sigurd. Han stod utenfor hjørnet på 16-meteren. Han klinte til, så ballen forlate foten, så den fly gjennom lufta, så den slikke stolpen like under tverrleggeren,

72

så nettet løfte seg bak keeperen og hørte lyden av nettsus. Hver detalj var klar og tydelig, som om alt gikk i sakte film, som om tiden stoppet opp. Like etterpå lå en haug med Torden-spillere over ham.

Dommeren blåste av kampen. 3–2 til Torden. Torden-gutta kastet seg rundt halsen på hverandre og hylte av glede. På bortetribunen var det vill jubel. Sigurd sank sammen og ble liggende på kunstgresset.

73
Sigurd er overrasket over at også farfar strever med kjipe tanker.

– Skal jeg lære deg noe lurt? spurte farfar.
– Hva da?
– Å oppdage tankespøkelset.
– Oppdage tankespøkelset? Er det så vanskelig?
– For meg var det i alle fall vanskelig, sa farfar. – Spøkelset kom på lange besøk uten at jeg var klar over det.
– Og hvordan oppdager man tankene sine, liksom?
Farfar dro seg i skjegget, sånn han alltid gjorde når han tenkte.
– Det er ikke så vanskelig når du først knekker koden, sa han.
– Nei vel?
– Hører du hunden der ute som bjeffer? spurte farfar.
– Jeg hører den nå, sa Sigurd.
– Hørte du bjeffingen før jeg spurte deg?
– Nei.
– Den bjeffet da også, du hadde bare ikke oppdaget det.

Sigurd slo ut med armene. Hvor ville farfar med dette?
– Sånn er det med tanker også, fortsatte farfar.
– Tankespøkelset bjeffer uten at jeg oppdager det, sa Sigurd og smilte.

– Nettopp, sa farfar.
– Men hva er det som oppdager tankene? spurte Sigurd.
– Godt spørsmål, sa farfar. – Hva tror du?
– Vet ikke. Det er vel jeg som oppdager dem.
– Ja, det er deg, det er noe i deg som ser dem.
– Noe i meg? spurte Sigurd. – Hva da?
– Det samme som hører hunden bjeffe, sa farfar.

Sigurd trakk pusten dypt. Han kjente duften av farfars leilighet. Hva luktet det, egentlig?

37–39
Farfar og Sigurd på terrassen. Farfar har akkurat forklart Einsteins relativitetsteori.

Tid som bremser, rom som bøyes, og pappa som dro til Thailand, tenkte Sigurd. Ingenting ga mening. Han gned knokene mot panna.
– Einstein var en dust!

Farfar la hånda på skulderen hans. Sigurd pustet dypt. Så opp.
– Så vi har liksom skjønt hvordan alt dette funker? spurte han og pekte på stjernehimmelen.

En Tesla parkerte utenfor Narvesen-kiosken. Snart har vi selvkjørende biler, tenkte han. Roboter på hjul. Hvordan er mennesker, som er satt sammen av livløse atomer, noe mer enn maskiner uten følelser? hadde Lise spurt.

82

– Hva er forskjellen på oss og den Teslaen der nede? spurte han.
– Er det en gåte?
– Nei, seriøst, sa Sigurd. – Hva er egentlig forskjellen på oss og en robot? Vi lager roboter av stjernestøv, og vi er laget av det samme stjernestøvet.
Farfar ble stille. Så på Sigurd.
– Kanskje er det universets største mysterium?

De ble stående og se opp på stjernehimmelen.
– Så vi har ikke skjønt alt, sa Sigurd. – Vi er ikke så smarte.
Han så på farfar.
– Tror du robotene blir smartere enn oss?
– Mye smartere, sa farfar.

83